• 28.05.09
    Jeg jobbet på Teater Caféen da jeg var student hos kunstakademiet. Ellers, jeg har en del små jobber : Jeg er…
    Les mer …
  • 28.05.09
    Til Brød for Kunsten,
    Her er noen av mine jobber gjennom årene: Stått i Per og Påls snackbar ca…
    Les mer …
  • 28.05.09
    Hei! Jeg har hatt vaskejobb og jobbet i butikk.  Etter hvert begynte jeg å få regelmessig stipend, og sammen med…
    Les mer …
  • 28.05.09
    Det er veldig interessant - dette med arbeidssituasjonen vår.

    Jeg har tenkt helt fram til nå…
    Les mer …
  • 28.05.09
    Kjærligheten er større enn loven. Det må vel være kristendommens kjerne. På Stortinget denne uken kom også kjærligheten inn i…
    Les mer …
  • 28.05.09

    Garantiinntektsordningen for kunstnere ble innført i 1977. Kunstnerorganisasjonene hadde i fl ere år arbeidet for å få…
    Les mer …
  • 28.05.09
    Fra Kunst og Prekaritet av Eivind Slettemeås

    "Jeg stiller spørsmålstegn ved at det viktigste ved kunsten er dens <<verdi…
    Les mer …
  • 11.08.08
    Til sammen 19 kunstnere presenterer prosjekter som henter inspirasjon fra "brødjobber", kommenterer kunstneren som bidragsyter i samfunnet på forskjellige plan,…
    Les mer …

Størst av alt

Advarsel, åpne i et nytt vindu. PDFSkriv utE-post

Kjærligheten er større enn loven. Det må vel være kristendommens kjerne. På Stortinget denne uken kom også kjærligheten inn i loven. Norge fikk som sjette land i verden en felles ekteskapslov som sidestiller mennesker som er forskjellige. To av motsatt kjønn og av samme kjønn kan inngå ekteskap. Alle får samme rett til å bli vurdert til assistert befruktning og som adoptivforeldre.

Vi er ikke de rette til å dømme om det er ideelt for barn å vokse opp med to foreldre, en av hvert kjønn. Det eneste vi er sikre på, er at det ideelle ikke kan favne det menneskelige. Menneskenaturen og kjærligheten har det til felles at den ikke er ideell – men høyst reell. Det ideelle har heller aldri eksistert innenfor den klassiske kjernefamilien av mor og far og søster og bror.

Vi frykter det vi ikke kjenner. Heldigvis er de fleste fordommer mot homofile ryddet av veien i Norge. Fordommer bekjempes av kunnskap, men mest av kjennskap. Noe av det klokeste som ble sagt i gårsdagens debatt kom fra Høyres Olemic Thommessen: «Jeg er helt sikker på at når vi får vent oss til tanken, når de mange som i dag opplever dette som et spøkelse, faktisk får dagslys på det, vil man se at dette vil styrke familierelasjonene fremover.»

Dette dagslyset tror vi vil bre seg ut over befolkningen med den tiden det tar. Men vi anerkjenner også de ulike kirke- og trossamfunns fulle rett til å være enige eller uenige med den nye loven. Man må kunne bruke den tiden det tar for eventuelt å endre liturgier og ritualer. Ekteskapet er da også en offentlig sak mer enn et kirkelig sakrament. Å vie mennesker burde strengt tatt vært en borgerlig affære. Så kan de som ønsker det, få en kirkelig velsignelse i etterkant.

Kirken blir ofte anklaget for å komme etter i likestillingsspørsmål. Det er både sant og ikke sant. Den kirkelige majoritet har vært en sinke i arbeidet for homofiles rettigheter, men har i årevis vært i front for å forsvare menneskerettigheter og bekjempe rasisme. Sannsynligvis bunner dette i kjennskap og nærhet til dem det angår. Nå som homofile helt og fullt integreres i samfunnets lover og normer, tror vi etter hvert at også kirken ser at den nye ekteskapsloven styrker forpliktende relasjoner mellom mennesker i samfunnet vårt.

Det er all grunn til å glede seg med de glade etter Stortingets historiske lov.

Gratulerer – og måtte kjærligheten vare!


Løken-utvalget foreslår å «fase ut» garantiinntekten for kunstnere. Det er et dårlig forslag, og vi håper at det ikke blir gjennomført. Det er sunt for et samfunn å beholde noen grønne lunger utenfor markedsøkonomien og prosjektsøknadenes hegemoni. Garantiinntekten til fortjente billedkunstnere skulle heller symbolisert en stor samfunnsmessig reform, nemlig borgerlønn til alle.